High School Spirit

Nå skal dere se!

På fredag hadde jeg rett og slett den mest amerikanske dagen noensinne. For på fredag var det Spirit Day på skolen. Da skulle alle kle seg i maroon og gold som er skolefargene våre. Grunnen til dette var at fotballaget denne dagen skulle ha årets første hjemmekamp. Og i ekte amerikansk tradisjon blir dette gjort stor stas av.

Første time var litt kortere enn vanlig, for mellom første og andre time var det assembly i gymsalen. Det var virkelig et inspirerende fenomen. Meningen med denne samlingen var å inspirere alle og få opp school spiriten. Dette var full stemning til det ytterste. Roping og klapping, flere showinnslag, dans fra drill troppen og cheerleaderene og full pakke. Hvis man ikke kommer i godt humør av et sånt arrangement må man ha vesentlige psykiske problemer. Det var heiekonkurranse for å se hvem som hadde mest spirit av sophomorene, juniorene og seniorene (seniorene vant selvfølgelig). Skoleorkesteret var en selvfølge i en setting som dette og cheerleaderene var i sitt rette element. Men hovedpoenget med denne samlingen var å introdusere høst-skolelagene. Da ble kapteinene på alle lagene ropt fram og sa noen ord til skolen. Elevrådet som hadde ansvaret for denne samlingen hadde også satt i stand en liten lekestaffet for å se hvem av de som var ”best”. Alle var virkelig med på levenet, fantastisk. Men det morsomste med alt dette var mot slutten da kapteinene på fotballaget ble tatt ut på banen og ble fortalt at de skulle leke en liten lek. Poenget med leken var at de skulle få bind for øyene og gjette hvilken av cheerleaderene, som sto foran dem, det var som kysset dem på kinnet. Dette høres jo ganske enkelt og greit ut, men det var en liten tvist. Da de hadde tatt bind for øyene kom mødrene deres inn og kysset dem isteden og de hadde ingen anelse. Det var så hilarious.

Da skoledagen var ferdig tok jeg meg en lett joggetur med cross-countrylaget før jeg kjappet meg hjem for en dusj og matbit, før det bar tilbake til skolen. For før kampen ble det arrangert et Tailgate-party på parkeringsplassen. For de av dere som ikke vet hva det er, er det folk som samles utenfor fotballbanen og man kan få mat, kroppsmaling og få skolelogoen på t-skjorten sin. Dette er simpelthen for å få opp stemningen før kampen. Du finner ikke noe lignende i Norge. For idretter på skolenivå i Norge er det mildt sagt ikke så mange som maler hele kroppen i skolefargene sine og støyer og lager ordentlig liv. Men det kan jeg virkelig si at det er her.

Siden jeg er med på laget slapp jeg gratis inn. Dessverre kunne jeg ikke spille for det har vært noen paperwork-related problems, men jeg tror jeg skal være klar fra og med denne uka. Siden jeg ikke spilte fikk jeg æren av å være ballgutt, jeg skulle passe på ballen vår quarterback ville bruke og gi den til dommeren når det var change of possesion. Selve kampen vil jeg ikke gå nærmere inn på, men jeg kan si at vi ble knust. Grunnen er at laget som skolen er splitter nytt og består hovedsakelig av sophomores og juniors, men bare en håndfull seniors. Men siden dette var min første amerikanske fotballkamp tok ikke tapet vekk stasen det var å få se og oppleve alt dette på nært hold. Simpelthen magisk!

Men kvelden var ikke ferdig bare fordi kampen var over. For etter kampen var det en Dance i kantina. Dette var morsomt! Det så ut som de fleste hadde glemt det sure tapet og gav alt på dansegulvet. DJen spilte mye bra musikk og det var masse liv og god stemning. Men jeg fikk meg en liten overraskelse da jeg plutselig hørte Dota av Basshunter strømme ut fra høytalerne, på SVENSK! Kompisen min, Chris Puoha, sa i tillegg at dette var yndlingssangen hans. Han og mange andre sang med på svensk. Det var det artigste jeg har vært med på. Folk spurte meg om jeg forsto hva som ble sagt og det gjorde jeg selvfølgelig. Awesome! Festen varte langt ut på kvelden og jeg var veldig sliten da jeg kom hjem. Det var godt å legge seg i senga etter en lang dag, fullpakket med amerikanske opplevelser.

En annen god nyhet er at nå som Casey har flytte ut, har jeg endelig flyttet ned i kjelleren til ett større rom med en bedre seng. Hvis det ikke hadde vært for en del lekser som venter meg hadde alt vært fantastisk akkurat nå, men det er likevel ikke så aller verst. Det var alt for denne gang og jeg vil bare si at jeg beklager at jeg ikke har lagt ut noen bilder, men jeg simpelthen glemmer å ta dem fordi det er så mye annet som foregår. Håper dere ikke er rasende på meg.

Vi snakkes - Martin