High School Spirit

Nå skal dere se!

På fredag hadde jeg rett og slett den mest amerikanske dagen noensinne. For på fredag var det Spirit Day på skolen. Da skulle alle kle seg i maroon og gold som er skolefargene våre. Grunnen til dette var at fotballaget denne dagen skulle ha årets første hjemmekamp. Og i ekte amerikansk tradisjon blir dette gjort stor stas av.

Første time var litt kortere enn vanlig, for mellom første og andre time var det assembly i gymsalen. Det var virkelig et inspirerende fenomen. Meningen med denne samlingen var å inspirere alle og få opp school spiriten. Dette var full stemning til det ytterste. Roping og klapping, flere showinnslag, dans fra drill troppen og cheerleaderene og full pakke. Hvis man ikke kommer i godt humør av et sånt arrangement må man ha vesentlige psykiske problemer. Det var heiekonkurranse for å se hvem som hadde mest spirit av sophomorene, juniorene og seniorene (seniorene vant selvfølgelig). Skoleorkesteret var en selvfølge i en setting som dette og cheerleaderene var i sitt rette element. Men hovedpoenget med denne samlingen var å introdusere høst-skolelagene. Da ble kapteinene på alle lagene ropt fram og sa noen ord til skolen. Elevrådet som hadde ansvaret for denne samlingen hadde også satt i stand en liten lekestaffet for å se hvem av de som var ”best”. Alle var virkelig med på levenet, fantastisk. Men det morsomste med alt dette var mot slutten da kapteinene på fotballaget ble tatt ut på banen og ble fortalt at de skulle leke en liten lek. Poenget med leken var at de skulle få bind for øyene og gjette hvilken av cheerleaderene, som sto foran dem, det var som kysset dem på kinnet. Dette høres jo ganske enkelt og greit ut, men det var en liten tvist. Da de hadde tatt bind for øyene kom mødrene deres inn og kysset dem isteden og de hadde ingen anelse. Det var så hilarious.

Da skoledagen var ferdig tok jeg meg en lett joggetur med cross-countrylaget før jeg kjappet meg hjem for en dusj og matbit, før det bar tilbake til skolen. For før kampen ble det arrangert et Tailgate-party på parkeringsplassen. For de av dere som ikke vet hva det er, er det folk som samles utenfor fotballbanen og man kan få mat, kroppsmaling og få skolelogoen på t-skjorten sin. Dette er simpelthen for å få opp stemningen før kampen. Du finner ikke noe lignende i Norge. For idretter på skolenivå i Norge er det mildt sagt ikke så mange som maler hele kroppen i skolefargene sine og støyer og lager ordentlig liv. Men det kan jeg virkelig si at det er her.

Siden jeg er med på laget slapp jeg gratis inn. Dessverre kunne jeg ikke spille for det har vært noen paperwork-related problems, men jeg tror jeg skal være klar fra og med denne uka. Siden jeg ikke spilte fikk jeg æren av å være ballgutt, jeg skulle passe på ballen vår quarterback ville bruke og gi den til dommeren når det var change of possesion. Selve kampen vil jeg ikke gå nærmere inn på, men jeg kan si at vi ble knust. Grunnen er at laget som skolen er splitter nytt og består hovedsakelig av sophomores og juniors, men bare en håndfull seniors. Men siden dette var min første amerikanske fotballkamp tok ikke tapet vekk stasen det var å få se og oppleve alt dette på nært hold. Simpelthen magisk!

Men kvelden var ikke ferdig bare fordi kampen var over. For etter kampen var det en Dance i kantina. Dette var morsomt! Det så ut som de fleste hadde glemt det sure tapet og gav alt på dansegulvet. DJen spilte mye bra musikk og det var masse liv og god stemning. Men jeg fikk meg en liten overraskelse da jeg plutselig hørte Dota av Basshunter strømme ut fra høytalerne, på SVENSK! Kompisen min, Chris Puoha, sa i tillegg at dette var yndlingssangen hans. Han og mange andre sang med på svensk. Det var det artigste jeg har vært med på. Folk spurte meg om jeg forsto hva som ble sagt og det gjorde jeg selvfølgelig. Awesome! Festen varte langt ut på kvelden og jeg var veldig sliten da jeg kom hjem. Det var godt å legge seg i senga etter en lang dag, fullpakket med amerikanske opplevelser.

En annen god nyhet er at nå som Casey har flytte ut, har jeg endelig flyttet ned i kjelleren til ett større rom med en bedre seng. Hvis det ikke hadde vært for en del lekser som venter meg hadde alt vært fantastisk akkurat nå, men det er likevel ikke så aller verst. Det var alt for denne gang og jeg vil bare si at jeg beklager at jeg ikke har lagt ut noen bilder, men jeg simpelthen glemmer å ta dem fordi det er så mye annet som foregår. Håper dere ikke er rasende på meg.

Vi snakkes - Martin

Mine forste uker i USA.

Hei kjaere lesere. jeg vil begynne med aa unskylde meg for ikke aa ha de tre siste bokstavene i det norske alfabetet, men det er paa grunn av at jeg i skrivende stund sitter paa en Amerikansk maskin i, du vet det nok, Amerika!
Det er naa fredag og slutten paa min forste uke paa High School. Og slutten paa min andre uke i USA. Min forste uke tilbragte jeg i New York, for det meste i selskap med Rasmus og Axel, som var svenskene jeg delte hotelrom med, men noen dansker og svensker kom og gikk inn og ut av rommet egentlig som de selv ville. Noe som egentlig var en god avveksling fra aa kun snakke med to svensker som jeg forstaar hva sier naar de snakker svensk, men som jeg, siden de ikke forstaar norsk, maatte snakke endten svensk eller engelsk til. Tiden tilbradt i "The Big Apple" ble for det meste brukt paa shopping, men vi fikk sett det som var aa se av byens severdigheter, slik som frihetsgudinnen, ground zero, central park og mange flere.
Men da mine fire New York dager gikk mot ende, fikk jeg nerver fordi jeg skulle reise videre, til Alaska. nermere bestemt Fairbanks i Alaska. Og etter en travel fredags morgen og om lag 20 timer paa farten, landet jeg i Fairbanks og ble modt av hele familien. Jeg fik meg en god natts sovn, for saa aa bli vekt kl 0800 lordags morgen. Da var det nemlig paa tide aa dra paa en miljo happening som bare er en gang i aaret. Der var det alt mulig. Gratis mat, miljovenlig energi, til og med to amerikanske senatorer hadde tatt turen innom for og holde tale. Saa det var jeg glad jeg fikk med meg. Da klokken rundet fem og vi satt i bilen paa vei hjem satt jeg, med 1,5 timers kjoring i vente, og gledet meg til aa komme hjem og slappe av. Mitt onske ble derimot ikke oppfylt. Vi dro nemlig rett i kirken. Men i motsetning til norsk kirke, hvor en prest staar aa preker i 2 timer. saa har amerikansk kirke flere prester, rockeband og folk som er saa "in to the moment" at du ikke kan la vaere aa bli dratt med du ogsaa. Da vi omsider kom hjem var det middagstid, jeg husker ikke hva det var til middag, men jeg kan huske at det var godt.
Sondags morgen kom, samtidig som min andre dag i Alaska, og jeg ble modt med amerikanske panecaces, bacon og lonnesirup. Noe som jo ikke er en helt ille start paa dagen, eller hva? Derfra ble dagen bare bedre. Forst fikk jeg snakket lenge og vel med min kjaere far hjemme i gamlelandet, for jeg skiftet til dress og dro i ett "American" wedding. Og det var american! tenk paa ett amerikansk bryllup... nettop saann var det. Etter bryllupet dro jeg og min vertsfar Bob (kort for Robert) aa leide filmen 300, som hele familien saa sammen senere paa kvelden. (kanskje ett litt rart valg av familiefilm, men, men).
Mandag morgen vaaknet jeg opp med sommerfugler, nei forresten, jeg vaaknet opp med elefanter som danset samba i magen. Det var paa tide med forste skoledag paa Lathroop High School. Jeg dro til skolen sammen med min eldste vertssoster, Elizabeth, klokken 0700. Jeg laget timeplan og valgte hvilke fag jeg ville ha. Jeg valgte litt av hvert, bland annet matte, fysikk og kjemi. Og min forste dag gikk som forventet. Jeg fomlet rund i gangene i 15 minutter mellom hver time, med kartet over skolen i den ene haanden og klokken, for aa se hvor lenge det var til neste time, i den andre. Jeg ble faktisk kjent med to fra fotballaget den forste dagen og derfra gikk det kun opp og fram. I skrivende stund kjenner jeg alle jeg har timer sammen med og har nikknamet "Buddy" paa fotballaget. Ja du horte rett, fotballaget. Ikke norsk fotballaget, men det amerikanske fotballaget. Jeg spiller paa A-laget (som er det beste laget, hvis du ikke viste det) Og har football gear, locker i garderoben og meget lite kunnskap om selve spillet. Jeg vet bare det at store karer krasjer inn i hverandre.
Min forste uke paa high school har gaatt over all forventning, og jeg stortrives baade paa skolen og hjemme. Jeg kommer til aa skrive oftere i frammtiden, naar jeg har faatt meg egen datamaskin, men for denne gang for dere klare dere med det jeg har skrevet til naa.
PS: jeg kommer til aa legge ut noen bilder her om en stund, resten gaar til facebook.

Vennlig hilsen dere alles "buddy" :*

Maple Mountain High School

Heisann alle venner og bekjente

Det har nå gått en stund siden forrige gang jeg gav lyd fra meg, men nå føler jeg at det er på tide å fortelle dere litt om hvordan jeg har det. Det har skjedd en del i og med at jeg har fullført min første uke på Maple Mountain High School. Problemet med å vente så lenge med å skrive noe når det samtidig skjer så mye, er at det blir vanskelig å få alt ned i ett innlegg. Jeg har ærlig talt jernteppe over hva jeg skal skrive. Derfor har jeg konsultert med min business partner (Børge, for de av dere som ikke skjønte det) og vi har blitt enige om at vi fra nå av skal skrive på impuls (når vi føler for det). Så dere får bare se bort fra tidligere beskjeder om at vi skal ha et slags system. Fra nå av kan det dermed bli flere og kortere innlegg enn tidligere, for det er lite sannsynlig at vi skriver sjeldnere enn vi allerede gjør. Så dere kjære lesere er dessverre nødt til å stikke innom her HVER DAG for å sjekke om det er kommet nye innlegg!

Okay, jeg skal prøve å fortelle det jeg kommer på i farta. Dagene før skolestart tilbrakte jeg på tennis camp og en av dagene tok Kessler meg til Seven Peaks Waterpark (masse sklier and lots of fun). Skoledagen min begynte på onsdag med en assembly i auditoriet. Det var virkelig amerikanske greier. Litt cheesy for min smak, men til en viss grad underholdende. Man får virkelig et ordentlig inntrykk av the American High School Spirit i løpet av de 45 minuttene samlingen varte. I løpet av den tiden var det tale fra rektor, presentasjon av alle elevrådene, musikk fra skoleorkesteret og et annet band pluss show av cheerleaderne, drill teamet og the dance squad (ja, du leste riktig. De har tre forskjellige danselag på en skole) Det var stort fokus på at skolen er splitter, splitter ny og at vi derfor har muligheten til og sette nye tradisjoner og at vi i løpet av året kommer til å få mange ”first” også videre. Resten av dagen var vi kort innom alle åtte klassene, men vi har bare fire fag på en vanlig dag. 80 minutter vel og merke, men tiden går fort når klassene er like interessante som de jeg har.

Jeg personlig er godt fornøyd med hvordan de første skoledagene har vært. Det kommer nok til å bli en del akademiske utfordringer i løpet av året, men jeg har tenkt å ta utfordringene på strak arm. Det største hinderet blir mest sannsynlig det å gjøre lekser hver dag, spesielt siden dagene mine hjemme i Norge ikke bestod så alt for mye av lekser. Lærerne her krever virkelig mer av deg og det er virkelig et annet system her. Lekser, quizzes, prøver og hele den sjallabaisen der gir alle så og så mye poeng. Vi fikk for eksempel 20 poeng bare for å få et skjema signert. Disse poengene må vi samle opp i løpet av skoleåret og for å få karakteren A må du ha for eksempel 100-95% av den totale mengden poeng det er mulig å få. Jeg må ærlig si at jeg ble litt nervøs over hva dette året vil bringe. Men det er jo en del av opplevelsen, right?

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg skal gjenta meg ved å si dette, folkene her er virkelig hyggelige og jeg fortsetter gjerne og si det for det er helt sant. Men det er virkelig mange av dem, jeg har ennå ikke vært i kafeteriaen fordi det er bare ett salig rot, altfor mange folk. Jeg holder meg til den norske tradisjonen med matpakke, selv om den får et litt amerikansk preg siden det er vanlig og ha med seg snacks i matpakken her borte(ikke for å virke for slask, men her om dagen hadde jeg for eksempel med en sixpack med donuts). Jeg har blitt kjent med en del folk og alle er virkelig åpne og tar godt imot meg. De synes det er kjempe kult at jeg er fra Norge. Apropos det, så ble jeg bedt av læreren min i US Studies og holde et lite foredrag om Norge om ikke så lenge. Jeg har ikke peiling på hva jeg skal si, men jeg håper det gir meg en mulighet til å få Extra Credit.

Jeg burde vel legge ved at jeg har begynt på fotball laget her borte (den amerikanske varianten vel og merke) Jeg er nå offisielt en Maple Mountain Golden Eagle. Go Eagles! Treningene er egentlig litt kjedelige. Vi er i underkant av hundre stykker på laget vil jeg tro og når hver del av laget skal få trent på sine plays blir det en god del dødtid. Siden jeg er kicker får vi i løpet av de timene treningen varer, bare sparket en liten stund. Jeg har forresten fått komplimenter for sparkene mine, jeg har gode field goals og kick offs har det blitt sagt. Hvis det ikke hadde vært for at laget har mange kickers fra før av og at en av dem faktisk er veldig god, så hadde plassen vært min lett som bare det. Men jeg bærer ikke nag, skal prøve å få trent en del og bli enda bedre og se hvor det tar meg.

Klem Martin ;*

PS: Hilsener og spørsmål mottas med glede!

Hade bra alle sammen nå tar jeg turen over dammen!

Jeg har ikke sagt noe på en stund. Simpelthen på grunn av at jeg ikke har følt at det har vært nødvendig, men i skrivende stund sitter jeg med masse nerver og to tunge kofferter fordi det nå er 30 minutter til jeg setter kurs for Bodø lufthavn. Om dette egentlig er vits å dele med dere lesere får dere for all del dømme selv!
Men jeg vil bruke denne anledningen til å si Hade til Bodø by og alle i den. Så, Hade Bodø by og takk for alle fine stunder og takk for massevis av fine folk! vi snakkes om et år når jeg atter en gang returnerer tilbake til det gode gamle, trygge og kjente Bodø miljøet.

Hade alle sammen ;*. Børge!

Den første tiden i Utah

Hey Y’all

Nå har jeg vært her i Utah i en ukes tid, og dermed føler jeg at det er på tide å fortelle dere litt om hvordan jeg har det. Som sagt så befinner jeg meg i midten av Utah, i ørkenen med andre ord. ”Welcome to the desert,” som vertsfaren min sa. Vertsafamilien min er hyggelige mot meg og jeg mistrives ikke. Det er ikke en match made in heaven, men veldig lite er perfekt med en gang. Hadde sikkert vært bedre med en bror eller søster på min egen alder, men jeg klarer meg fint. Blir sikkert mer vant med alt hvis jeg bare tar tiden til gode. Det er interessant å snakke engelsk hele tiden, jeg føler at jeg har fått mer flyt allerede. Jeg har til og med fått en god del komplimenter for engelsken min. Føler faktisk at jeg har begynt å tenke engelsk innimellom. Jeg er på vei til å bli en ekte amerikaner!

Huset mitt!

De lokale folka er også veldig hyggelige. Folk flest lurer en del på hvordan det er i Norge i forhold til her borte. Siden jeg har blitt spurt om det en del ganger, har jeg dermed ordnet meg et standard svar: ”Eeh, It’s different. It’s a bit hotter here.”

Jeg synes egentlig Spanish Fork er en ganske fin by. Liten, men fin. Det er egentlig ikke så mye og se og gjøre. Mesteparten befinner seg i Provo-Orem som er en liten kjøretur unna. Det var blant annet der jeg kjøpte min splitter nye, fantastiske, super-awesome iPhone3Gs (bare for å få nevnt det). Så jeg satser på å få mange gode venner som har bil. Jeg har fortsatt til gode å gjøre meg lommekjent her. Jeg kan veien til og fra skolen min og hvis jeg er heldig finner jeg veien ned til Subway og de andre fast food kjedene. Vertsmoren min har kjørt meg rundt på en liten rundtur for å vise meg området, og det ser ganske bra ut. Vi var innom nabobyene og kjørte litt rundt i byen, vi var blant annet innom den menneskeskapte sjøen jeg har fortalt om.

Her er et par bilder tatt utenfor huset mitt.

Jeg har egentlig ikke bedrevet med så mye siden jeg ikke er kjent her. Jeg har brukt en god del av tiden min til å bli kjent med det amerikanske tv-tilbudet. Mildt sagt er det en god del flere kanaler enn i Norge og jeg har ikke peiling på hva det meste av det er. Holder meg til noen spesielle utvalgte. Og dere som klager over at det er for mye reklame på norsk tv: Ti stilt! Her er det reklame vært femte minutt og mesteparten er reklame for Viagra og andre legemidler. Men som den couch potatoen jeg er så klarer jeg meg fint uavhengig av hva som er på. Men jeg har fått gjort noe i løpet av den tiden som har gått. Jeg har blant annet vært innom mormoner tempelet. Vil ikke gå noe særlig mer inn på det, men det var ikke noe crazy stuff going on in there. De er helt vanlige folk, med helt vanlige interesser.

19. August begynner jeg på High School, så det er fortsatt noen dager igjen. Men det er et par dager for mange. Jeg gleder meg virkelig til å oppleve hvordan det blir å gå på skole i USA. Jeg har vært og tatt en titt på skolen min og fått meg en timeplan. Skolen er helt ny og veldig stor og fin.Blir en fryd å gå der. Det er litt stilig å velge nøyaktig hvilke fag man selv vil ha. Mine fag har dermed blitt: US Government, Geometry, Photography, Exercise Science, US Studies, Social Dance, Guitar, Advanced Conditioning, Body Conditioning, Life Time Sports. Gleder meg!

Skolen min!

Jeg har jo sagt at jeg har vært ganske lat, den tiden jeg har vært her. Men de siste dagene har det skjedd ting. Jeg har meldt meg på tennis camp på skolen min. Og Gud skal vite hvor gøy det er å få komme i gang igjen. Jeg er sinnsykt ute av form though, men alt til sin tid. Treneren har også sagt at jeg mest sannsynlig kommer på laget. Dermed er jeg i ganske godt humør for tiden.

Om noen få strakser skal familien min og jeg på golfturnering i Idaho. Så jeg får en mulighet til å få sett litt mer av USA. Det var alt jeg hadde for denne gang, vi snakkes!

-Martin :D

New York City

Hi Guys!

NÅ er det på tide å få oppdatert denne bloggen! Jeg beklager at det er litt forsinket, men når vi kommer tilbake til hotellet etter en fullstappet dag i New York City så er det bare en ting som kaller, senga. Man blir rett og slett ganske utslitt av å ha det awesome! Jeg sitter nå hos vertsfamilien min i Utah og skal prøve å oppsummere tre av de beste dagene i livet mitt. So far! Det er overraskende hvor fantastisk man kan ha det på bare to-tre dager. New York City er som sagt awesome, men det eneste negative er at det er så mye bra å se at man ikke rekker å se alt. Hvis man skulle prøvd å få sett alt det kule man kan se fra den bussen vi satt på, så måtte man snudd hodet så fort at man hadde endt opp med whiplash.

Opplegget vi hadde var ganske greit. Begge de to dagene våre i NYC skulle vi plukke opp guiden vår, Mike (born and raised i New York, veldig morsom fyr), klokka 9 en eller annen plass på Manhattan. I 4 timer viste han oss rundt og fortalte masse interessant om det vi så, og det var ikke lite! Første dagen kjørte vi rundt i Midtown og fikk sett Central Park, Fifth Avenue, Rockefeller Center, St. Patrick’s Cathedral, Times Square, Greenwich Village, SoHo, Little Italy og Chinatown for å nevne noen.

The second day ble tilbrakt i Downtown. Her fikk vi blant annet sett Ground Zero, Brooklyn Bridge, Wall Street district, Brooklyn Heights og mye mer. Alle disse flotte stedene jeg har nevnt, pluss noen til, fikk vi sett på nært hold da vi gikk ut av bussen og la ut på vandreturer. Men selv om vi alle var veldig slitne etter alle turistaktivitetene, så kom energien plutselig tilbake da vi fikk hele 5 timer til å gjøre hva vi ville! Når man er i en gruppe med 90% jenter så sier det seg selv hva som er den neste turistaktiviteten på timeplanen. Kan dere gjette? Nemlig, shopping! Og det er ikke en overdrivelse når jeg sier at hvis du liker å shoppe, så kommer du til å elske Manhattan!

Med til sammen 10 timer fritid kan det egentlig bli litt mye shopping i lengden. Så Anna og jeg ignorerte shopping den første dagen og gikk for oss selv for å gjøre litt personal sightseeing. Vi gikk opp og ned Fifth Avenue, tok en ekstra titt på fantastiske Times Square og vi fikk sett et stilig gateshow ved Central Park. Men selve juvelen på den lille turen vår, var et fenomen som kalles ”Top of the Rock”. Det er rett og slett en tur opp på toppen av Rockefeller Center for å se utover New York. Utsikten var magisk, lett verdt de 20 dollarne og ventetiden vi brukte. Jeg har aldri før sett en utsikt som tar pusten fra meg slik som den fra Top of the Rock. Vi fikk se så godt som hele NYC. Det eneste vi ikke så var bilene nede på bakken, fordi vi var så høyt oppe. Selv en dag uten shopping kan altså bli kjempe bra. Men den andre dagen gav vi etter og fikk shoppet en god del, oppholdet fullført med andre ord.

Etter en spesiell dag med mye nervøsitet og slikt man kan vente seg når man må klare seg alene på amerikanske flyplasser, har jeg endelig kommet til Utah. Folkene virker hyggelige og det lille jeg har sett av byen ser bra ut. Jeg kommer tilbake med oppdateringer når jeg har kommet meg inn i småbylivet og blitt mer kjent med Spanish Fork.

Greetings from Martin ;¤