Da var det på tide med en gjennomgang!

Okay, da var det på tide å haste sammen ett inlegg til dere som faktisk sjekker denne rønna av en blogg av og til.
Det begynner å dra på ukene siden sist jeg lastet opp nytt materiell, hvor lenge vet jeg ikke, siden det er for lenge siden til at jeg har giddet å holde oversikt over ukene. Men her kommer det.

Siden sist gang har jeg begynt å ta mer del i mitt familiære annsvar, det medfører husarbeid og generelt å bli akseptert som ett fullverdig familiemedlem. Det har vært en god tid jeg har tilbragt her, men alt har ikke bare vært rosenrødt. Hjemmlengsel har vært ett problem, ikke bare for meg, men for alle utvekslingstudentene jeg vet om. Jeg tenkte en periode mye på familie, venner, vaner og uvaner jeg har lagt igjenn i gamlelandet. Noen ting savner jeg, andre er jeg glad å bli kvitt. For eksempel Tv missbruk. Jeg har nevnt før at jeg har kommet inn i en "amerikansk" rutine, med leksegjøring etter skoletid, legge seg tidlig og opp tidlig, og det fungerer fortsatt. Jeg ble litt lei hele greia en stund, men så begynte jeg a håndtere det med kontrolert tv-titting hver torsdag kl 20:00-22:00 (da er det flashforward og fringe). Annet enn en og annen baseballkamp i helgene er det alt jeg ser på tv. Noe som de fleste som hvet hvordan det var i fjor er glade for.
Så tilbake til litt viktigere ting. Jeg var nødt til å bo med mine ommråde representanter en uke, for noen uker siden, pågrunn av at vertsforeldrene mine (Bob og Jean) begge forlot byen i jobb sammenheng. Og etter dustete regler fra min organisasjon (Asse) så var ikke to eldre søstre (på hennholdsvis 19 og 21) nok til at jeg fikk bo hjemme. Men min uke hos Jason og Davina var slett ikke værst. Jeg hadde det kjempe koselig, de er ganske unge så de joker masse og vi spiste middag på Kfc og Maccern noen ganger. I tillegg har de to yngre døtre (Jasmin, 10, og Dissarea, 9) pluss en utvekslingselev fra tyskland (Eileen) som er like gammel som meg. For ikke å glemme en 50" flatskjermTv med ALLE kanaler (hvor av sikkert 40 var HD). Og jeg følte at det var bra både for meg og Eileen å ha noen å snakke med når det anngår utvekslingselev ting.
Fotballsesongen er over ; ( så for å holde meg i form har jeg tatt opp vektløfting. Jeg dro til butikken å kjøpte noen ekstra manualer (vi har allerede noe utstyr) for å bli sterkere, i tillegg har jeg tatt opp springing. Hennholdsvis på "treadmill" siden det er godt under 0 grader her nå. Springing føler jeg er viktig for å holde lunger og hjerte-pumpa igang før soccer sesongen starter i februar (siden jeg har ett håp om å bli tatt ut til laget) sånn at jeg kan vise gamle takter og igjenn dominere fotballbanen som byens største midtstopper!
Da tror jeg vel det var alt for denne gang. Og til alle venner og bekjente sier jeg på gjennles!

Preikast på skypern; gr8sngr

Love fra Børge.

Ventetiden er over!

Jeg tok visst feil i mitt forrige innlegg, det går ann å skrive mindre enn vi allerede gjorde. Jeg beklager virkelig. For de av dere som har lest Børge sitt innlegg så kan jeg si at det er akkurat den samme situasjonen her. Det er fullt kjør hele dagen med skole, fotballtrening og lekser. Dere som kjenner meg vet vel at lekser ikke er det jeg har pleid å bruke mest tid på, så jeg har litt problemer med å holde følge i alle fag. I løpet av den første måneden i USA tror jeg at jeg har gjort mer lekser og tatt flere notater enn jeg gjorde i løpet av hele fjoråret. Så dere forstår vel at det er vanskelig å finne tid til å skrive blogg, men nok om det. Over til det dere kommer inn hit for å lese.

Bare for å gi et eksempel på hvor lenge jeg har utsatt dette, så hadde jeg tenkt å begynne med: "For noen dager siden spilte jeg min første amerikanske fotballkamp." Men det blir litt vanskelig siden det nå har blitt til litt over måned siden. Det var litt spesielt den første kampen siden jeg egentlig ikke skulle starte, men coachen så meg sparke kick-offs under oppvarmingen og han sa rett ut at hvis jeg klarte og gjøre det flere ganger skulle jeg få starte. Long story short, jeg er nå på starting kick-off. Siden jeg kom med i startoppstillingen rett før kampstart hadde ikke kommentatoren navnet mitt. Så da jeg skulle åpne kampen var jeg bare Martin the Norwegian, fikk mange kommentarer på det i uken som fulgte. Må vel si at det er blitt kallenavnet mitt nå. Jeg er bare Norway eller Norwegian. Litt morsomt egentlig. Kick-offet gikk forresten helt til end-zone så det var en veldig god start på min fotball karriere. Amerikansk fotball er som sagt en helt ny opplevelse, og det er noe jeg trives veldig med, treningene er ikke det mest spennende i verden for det blir en del dødtid hvor man bare står rundt og venter. For det er jo omkring 100 spillere på laget og laget består av flere lagdeler som skal ha like mye treningstid. Men når vi som er kickere får lov til å gå for oss selv blir det andre boller. Bestekompisen min her på skolen, Nate, er heldigvis den andre varsity kickeren, så når vi holder på for oss selv blir det mye kødding. Vi går bare rundt og ler og banner hele tiden innimellom alle sparkene våre. Dette holder vi på med i mellom en og to timer, før vi går tilbake til resten av laget og har conditioning.

Fotballbana og skola sett fra tribunene, med Maple Mountain i bakgrunnen

Faktisk har jeg et visst talent når det kommer til fotball. Forrige fredag hadde vi den morsomste kampen hittil og coachen hadde bestemt at hvis vi kom nærmere enn 40 yards skulle vi gå for fieldgoal. Det skjedde to ganger og jeg satte begge på henholdsvis 41 og 37 yards. Det var en fantastisk følelse da de gikk inn. Hele tribunen eksploderte og jeg jogget tilbake til sidelinjen og det jublende laget mitt med følelsen av å ha gitt oss de første poengene i kampen. Vi tapte vel og merke kampen, men laget vi spilte mot er mye bedre enn oss. Det morsomme med kampen var at det andre laget hadde vært virkelig kjepphøye før kampen og sagt at de skulle slå oss med 100 poeng. Men det var langt fra det som skjedde, vi spilte godt mot dem og jeg tror de fikk en liten smekk i fleisen da vi i tillegg var det første laget til å få poeng. Jeg var veldig fornøyd med den kvelden, jeg må si det var noe av det morsomste jeg har gjort i livet mitt.

Overraskende nok har jeg fått forholdsvis høy status her siden jeg kan sparke så langt, eller pretty dang far som jeg har fått høre fra en god del venner. Ikke bare på fotballaget, men hele skolen. Her om dagen da jeg satt i biblioteket og pugget til en prøve, hørte jeg noen folk som sto i en gruppe litt bortenfor si: ”Hey guys, look over there! It’s the varsity kicker. He can kick soo far! He’s so awesome!”

Siden jeg har vært her I to måneder, så har det selvfølgelig skjedd en del på skola. I tillegg til de forskjellige assembliene jeg har nevnt, har det også vært noen dager hvor vi har kledd oss ut. Det har f.eks vært decade day, mismatch/crazy hair day, neon day og selvfølgelig spirit day. Alt dette var i sammenheng med homecoming week, noe som selvfølgelig er en stor greie her borte. Men det var ikke alt, det ble også arrangert mud volleyball og powder puff fotball. For de av dere som ikke vet hva powder puff er, så er det simpelthen jenter som spiller fotball, men på en litt mindre bane og uten taklinger. De har et belte med flagg rundt seg og hvis det blir dratt av teller det som en takling. Det var morsomt å se på, og etter en spennende kamp vant laget til noen av vennene mine.

powder puff game

Det var fascinerende å ta del i all ståheien rundt homecoming. Beklager at jeg ikke har noe særlig med bilder, men jeg glemmer alltid å ta med meg kameraet.

Når det gjelder skole og slikt, viser det seg at jeg har et talent i US History. Jeg liker den klassen veldig godt og læreren Miss Swenson er veldig kul (hun er forresten coach for jentelaget i soccer), på mandag får f.eks. jeg og noen andre godteri i timen fordi vi vant en repetisjonsquiz. Vi har blant annet hatt et par debatter om amerikansk historie i klassen, hvor jeg med mine fantastiske muntlige evner rundeide hele klassen begge gangene. På grunn av min overlegenhet i debattene har jeg fått en viss status i den klassen også. Miss Swenson spurte blant annet etterpå om jeg har vurdert en karriere som advokat, siden jeg er så god til å snu hva som helst motparten sier mot dem. Interessant tanke, men jeg vet ikke helt. Kanskje noe å ha i bakhodet. Men dere må vel være enige med med om at det er litt forstyrrende at en utvekslingselev fra Norge er den som har mest kunnskaper om amerikansk historie i en klasse full av amerikanske ungdommer.

Men det er ikke sånn at jeg ikke liker de andre fagene mine, jeg er faktisk godt fornøyd med timeplanen min. God variasjon av fag og gode klasser. Jackpot med andre ord. Litt tilleggsinformasjon nå på tampen. Skola har bestemt at alle elevene må melde seg inn i minst i en klubb på skolen, som de må være i i en time den siste fredagen hver måned. Jeg har meldt meg inn i soccerklubben. Lederen for den klubben er faktisk Miss Swenson og hun hadde en veldig bra plan for hva vi skal gjøre. Planen for klubben er rett og slett og se på store europeiske fotballkamper (jeg fikk ansvaret for å bestemme hvilke), spille fifa og spille litt gatefotball. Høres ikke det ut som en konstruktiv skoletime!

PS: Jeg har faktisk fått med meg at været i Norge, hvertfall i Bodø ikke har vært av det aller varmeste slaget i det siste. Derfor fikk jeg lyst til å være en liten douchebag og nevne at for en ukes tid siden var det fortsatt over 20 grader her borte og godt med sol. Men dere trenger ikke bli helt misunnelige, det begynner å krype litt nedover nå. Så det er ikke bare shorts og t-skjortevær. Men nå begynner det å bli sent her borte så jeg må nok runde av, det føltes godt å endelig få gitt litt lyd fra meg. Jeg håper at hvertfall noen av dere har ventet litt på oppdateringer.

Take care, Martin