OBS!!

Vi kommer nå med en relativt viktig oppdatering. De siste dagene har vært en litt stressende tid for oss. Ikke fordi vi har stresset med pakking og slikt, for denslags er fortsatt rimelig langt nede på vår to-do-list at the moment. Nei, fordi Børge har fått den skjebnesvangre beskjeden om at reisen hans er blitt forskjøvet, og at vi dermed ikke reiser sammen lenger. Fordi ASSE, som er selskapet som tar seg av hans opphold, ikke vil ha noen elever inn i USA før den 15. August kan ikke han reise før den 18. Men jeg er fortsatt fastlåst på den 4.

La oss ta en titt på hva vi, eller mest jeg har gjort for at vi skal dra sammen. Egentlig var vi begge satt opp til å dra den 11. men så fikk vi vite at Børge var blitt flyttet til den 4. Hele 2 uker før skolestart. Selvfølgelig var det viktig for oss å dra samtidig, så jeg spurte pent Explorius om ikke jeg også kunne få lov til å dra den 4. Nå når Børge er blitt flyttet igjen, føles de anstrengelsene vi gjorde litt forgjeves. Jeg har gjort mitt beste for å kunne dra den 18. men alt var fullt. All den krevende mailvekslingen til ingen nytte. Hvilken skuffelse! Men siden avreisen min nå er stuck på den 4. betyr det at det bare er noen få dager til jeg tar tilfart og skyter fart over atlenteren, til mitt livs eventyr.

Det skal bli godt å bli kjent med nye mennesker som er i samme situasjon som meg, i selveste New York City! Men siden Børge og jeg ikke lenge drar sammen, tar det litt av luften ut av planene våre. Så dere får ikke se noen super-awesome videoblogg fra NYC, men jeg skal gjøre mitt beste for å holde dere oppdatert på den gode gammeldagse bloggmåten. Når det gjelder oppdateringene fra våre kommende hjemsteder, så har vi snakket sammen og blitt enige om at vi skal prøve å komme med oppdateringer til dere to ganger i måneden. Vi vil prøve å holde litt orden, slik at vi ikke bare kommer med nytt stoff når vi føler for det. Planen er nå hvetfall at vi skal legge ut hvert vårt innlegg annen hver uke. Først skriver jeg, så neste uke Børge, neste uke meg, neste uke Børge også videre. Dere skjønner vel poenget.

Men det var vel egentlig det jeg hadde å si. Regner med at dette blir det siste fra meg før jeg drar. Så hvis noen har lyst til å gi meg en siste hadehilsen/lykke til på reisen så er kommentarfeltet åpent.

Hilsen en smånervøs eventyrer ;¤

PS: For de som lurer går flyet mitt fra Bodø kl. 20.45 Mandag 3. August ;D

Destination Spanish Fork, Utah

Som vi har lovet, så kommer vi nå med oppdateringer på bloggen. Vi skal prøve å fortelle dere litt om stedene vi skal til og familiene vi skal bo hos. Jeg, Martin, begynner. Under påsketider fikk jeg en e-post fra Explorius om at jeg hadde fått vertsfamilie. Jeg ble helt i ekstase og fikk lyst til å hoppe opp og ned av begeistring, men når man er begrenset til en liten campingvogn i Junkerdalen er det grenser på hvor mye feiring man kan bedrive. Men nok om det, nå skal jeg komme til saken.

Jeg har fått vertsfamilie i en by i staten Utah, som heter noe så spesielt som Spanish Fork. Ja, jeg vet det betyr Spansk Gaffel, believe me, jeg har fått høre det en god del nå. Jeg har hatt ett par mailvekslinger med vertsmoren min, hun har fortalt litt om byen og en del om familien, I tillegg til at hun har sendt meg en del bilder. Byen ser ganske fin ut den. Det er en by med ca. 20 000 innbyggere med mange fjell og høyder rundt byen, men selve byen er ganske flat. Utah har faktisk mer å tilby enn folk flest skal tro. Jeg har sett litt på bilder av Utah og det ser veldig imponerende ut. Staten er veldig variert i natur og vil fremstå som veldig eksotisk for oss nordboere. Familien min har lovet å ta meg med på en rundtur i staten, slik at jeg får sett mest mulig. Da vil jeg få oppleve alt fra ørken, med majestetiske steinformasjoner à la Grand Canyon, i sør. Til mer frodige omgivelser med store sjøer og storbyer i nord. Utah blir virkelig en interessant opplevelse!

Spanish Fork svarer ganske godt til forventningene man har om en standard amerikansk by midt i landet. Se for deg dette bildet av en hvilken som helst amerikansk forstad: Bred asfaltert gate flankert av helt vanlige hus med store innkjørsler. Alt dette er ryddig plassert i et rutenett organisert med ikke annet enn tall som adresse. Da har dere Spanish Fork. Hvis dere ikke tror meg så er det bare å slå opp 1096 S 1560 E Spanish Fork, Utah på Google Earth for å få et eget inntrykk.

Siden Spanish Fork ligger i innlandet, så er klimaet en liten smule mer varierende enn omgivelsene. Det er faktisk mulig å kjøre gjennom flere årstider på en dag i Utah, bare spør Kjell Gunnar Brenna. Vintrene kan bli nokså kalde, perfekt til å stå på ski eller snowboard (noe jeg har tenkt å gjøre en del, spesielt siden Utah sies å ha verdens beste puddersnø). Mens om sommeren kan det lett komme opp i 30 grader. Dette kan kanskje bli litt ubehagelig når man bor rimelig langt unna nærmeste hav. Derfor har innbyggerne i min fremtidige hjemby kommet på den genistreken å lage en egen innsjø med sandstrand hvor man kan både fiske og bade! (pic related)

Synes ikke dere også at dette ser ut som en fin by og bo i, jeg syns nå det (foreløpig hvertfall). Jeg vet egentlig ikke så mye om byen annet enn det jeg har blitt fortalt og sett på bildene, men jeg tror dette kan bli veldig spennende. Jeg gleder meg til å se en ekte amerikansk by på nært hold.

Mitt fremtidige oppholdssted blir hjemme hos The Walraths (Kyle og Tauna). De er et vanlig ektepar med tre sønner på henholdsvis 19 (Kessler), 21 (Levi) og 23 (Casey) år. Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror for øyeblikket at det bare er han på 21 som bor hjemme. Men når jeg nå snakker om familien så kommer vi inn på det mange allerede har spurt meg om: Er ikke Utah mormonerstaten? Svaret er ja, og familien min er mormonere eller Latter Day Saints, som de liker å bli kalt. Jeg må dermed belage meg på å gå i kirken hver søndag, men jeg tror ikke det blir noe problem. Jeg tar det som en del av opplevelsen siden jeg får prøvd meg på noe nytt. Jeg er åpen for alt! Vertsmoren min har allerede forsikret meg om at de fleste av de morsomme aktivitetene går gjennom kirken.

Men hverdagen min skal bestå av mer enn kirkebesøk. Vertsfaren min, som for å si det mildt ikke er så veldig opptatt av religion, har lovet meg at han skal lære meg å spille golf mens jeg er der. Han er en ihugga golfentusiast. Han spiller golf ni måneder i året, og de andre tre sitter han inne og ønsker han kunne gjort det. Så det skal bli gøy å finne ut om jeg er et naturtalent i golf eller om jeg bare kommer til å bidra med nye hull på golfbanen. For dere som lurer så skal jeg selvfølgelig bedrive med andre idretter en bare golf. Jeg har som mål og komme meg på skolelaget i hvertfall en idrett, jeg vil prøve meg på amerikansk fotball, soccer, tennis++++. Hvem vet hva det kan bli. Mulighetene er mange. Når det gjelder skolerelaterte ting, så har jeg ikke peiling hva jeg kommer til å gjøre. Jeg får se hva skolen tilbyr når jeg kommer dit, for så og ta det derfra. Det er blitt litt min stil å bare ta det på sparket. Så vi får se hva det neste året i Spanish Fork, Utah vil føre med seg!

Det er helt sikkert noe jeg har glemt å ta med, så hvis det er noe dere lurer på så er det bare å spørre. Husk at vi skriver denne bloggen for dere.
Vennnlig blogghilsen Martin ;¤

Destination.....(les for å finne det ut)

Og i det Martin ’’smuud’’ runder av er det min tur til å forbløffe dere med informasjon om der jeg skal tilbringe tiden min i USA. MacDonalds! Neida. Jeg mener selvfølgelig byen min.

Jeg satt i kjellerstuen en kald dag i februar da pappa kom inn å spurte om jeg hadde sjekket meilen min. Og med det lure smilet og toneleiet han sa det med visste jeg at han ville at jeg skulle sjekke den. Jeg åpnet med en gang Windows Mail og ser at det står ’’du har en ny melding’’. Jeg var i ekstase og gledesrus. Jeg hadde fått vertsfamilie!

Jeg skal bo i en by med samme innbyggertall som Bodø, men litt større areal. Jeg skal bo hos en bra familie, som jeg har snakket mye med via mail, i Alaska. Ja! Du leste rett, Alaska! Nå snakker jeg til deg kjære leser, jeg har sett reaksjonen i folks ansikt når jeg forteller dem at jeg skal til Alaska. Og det er samme reaksjonen. ’’HVA?? ALASKA!?? WHY!? WTF!??!’’. Dette er den samme reaksjonen som jeg hadde da jeg først leste det. Men jeg har i ettertid blitt klar over at Alaska ikke bare er et sted med kalde vintere korte sommere og overflod av krabbefiskere, oljeborere og gullgravere. Så jeg tar imot Alaska med åpne armer.

Men som de fleste av oss vet så er Alaska en amerikansk stat, så for å være helt nøyaktig skal jeg bo i en by kalt Fairbanks. Etter innspill fra Martin skal jeg nå videre skrive ett relativt seriøst innlegg hvor jeg forteller om byen og familien min. Men noen morsomheter får jeg nok skvist inn.

Fairbanks

Fairbanks er en by med innbyggertall på 34 540. Og ett areal på 32.7 square miles (eller rundt 38 kvadrat kilometer). Byen ligger midt i Alaska og har innlandsklima. Det vil si at det er kaldt om vinteren, faktisk helt ned i 30-40 minusgrader på det verste, og varme somrer, 20-25 grader. Her skal jeg bo hos familien Tsigonis litt utenfor sentrum. Det er en stor familie, med to foreldre og hele fem barn. Hvor av kun et skal bo hjemme når jeg er der.

Min vertsfar og familiens overhode heter Bob og er gift med Jean som er moren i huset. Bob er ingeniør og Jean er lege. Vertssøsknene mine er Noah (12), Bekah (16), Liz (18), Abbey (21) og Abe (26 tror jeg).

Av søsknene er det som sagt kun et som bor hjemme når jeg er der.

Det er Noah, vi har mange av de samme interessene. Som å se på tv, spille videospill (ps3) og generelt bare ’’tjille max’’. Bekah skal være utvekslings student i New Zealand. Liz og Abbey går på college og er bare hjemme i helgene. Og Abe er gift, utdannet lege og har flyttet hjemmefra. Så jeg får endelig litt avveksling på søsken fronten. Ikke det å ha småsøsken, siden jeg har to småsøstre, men det å ha en lillebror. Jeg har snakket med alle på mail, og har fått et bra forhold til de. Så jeg gleder meg svært til å møte dem ’’face to face’’.

Med det runder jeg av. Er det noe dere lurer på så bare spør.

Mvh. Børge