Det var da hyggelig at du ville ta en tur innom bloggen vår. Og hvis du ikke har forstått det ennå, så er dette en samleblogg for de to herrene Martin Veiåker Totland og Børge Schjølberg Eiring. Vi følger som sagt det som har vært trenden den siste tiden, og lager oss en egen blogg. Ikke om våre relativt kjedelige hverdager her hjemme men om vårt fremtidige eventyr "over there". Tro det eller ei, dette er faktisk vårt første forsøk på en blogg. Så det blir interessant å se hvordan dette vil gå.
Hvorfor samleblogg? Jo, grunnen for dette kan sees fra to sider. Enten at vi to gjennom grundig drøfting har kommet fram til den konklusjonen at vi ved å forene våre fantastiske skriftlige egenskaper i en felles superblogg vil oppnå en blogg bedre enn det som er mulig å oppnå i denne verden (til og med bedre enn Martin Næss sin). Eller at vi rett og slett bare er late. The choise is yours.
Bloggens hovedområde vil omhandle våre felles eventyr i New York City aka The Big Apple. Der skal vi tilbringe et par dager på en såkalt Soft Landing Camp, en myk start på oppholdet i USA, før vi skilles og reiser til våre respektive vertsfamilier. I henholdsvis Fairbanks, Alaska og Spanish fork, Utah. Planen vår er å legge ut en god del bilder og videoer fra tiden vår i New York, for så å følge det opp med skriftlige oppdateringer fra våre nye hjemsteder.
For øyeblikket er vi Oslo og skal oppdatere dere på vår vei for å komme inn i USA. Siden det er sydentilstander i Oslo nå, valgte vi å kombinere det planlagte ambassadebesøket med et par dager etterlengtet ferie i hovedstaden. Og det gjorde vi sannelig rett i! Her har vi badet i sol og 28 varmegrader og spradet rundt i Oslos shoppinggater. Det snakker vel for seg selv når den første reaksjonen man har når man går av flyet på Gardermoen er: Holy-Mother-of-Jesus-Christ- and-all-his-Holy-Disiples! Har flyet flydd feil og landet i Thailand eller?!
Men denne turen var ikke bare en sydentur, vi hadde også et oppdrag vi måtte gjennomføre. Nemlig å avlegge den amerikanske ambassaden et lite besøk. For selv om vi hadde fylt ut alle søknadspapirene vi trengte for å studere i USA, så var det fortsatt en essensiell ting vi manglet. Visum. Dette ettertraktede dokumentet er så spesielt og classified at man må møte opp på personlig intervju for å få et eksemplar. Det hadde ikke vi noe imot for det gav oss en grunn for å dra til Oslo. Men vi fikk likevel nerver da vi sto utenfor de godt over to meter høye gjerdene som omkranset en bygning. Denne kolossen av en bygning så ut til å være konstruert av space-age teknologi. Som et stort fjell lå den der, urokkelig, med noe som, Børge regnet med, var bombesikkert glass i alle vinduene, hvilket det var umulig å se inn igjennom. Men de på innsiden kunne antagelig se ut.
(Btw, det var betydelig lengre kø da vi var der)Men det som møtte oss på innsiden, etter en omfattende sikkerhetssjekk av bevæpnede vakter, minnet mer om en scene fra tv-serien The Office. Dette var amerikansk byråkrati på sitt ypperste. Det scenarioet vi hadde forventet oss, hvor vi skulle bli tatt inn til avhør i ekte CIA-stil, utfoldet seg til flere timers venting i et svett venterom hvor det befant seg et par luker med mennesker som tok imot papirene våre og stilte et par enkle spørsmål på engelsk. Dermed, etter en god del venting, var vi ferdig med oppdraget vårt. Snakker om antiklimaks.
Deretter bar turen videre til TGI-Fridays og en massiv lunsj, som besto av cola med gratis refill (fem glass hver), fire skiver club sandwich og alt endte i den sykeste desserten vi noen gang har satt tennene våre i. Den er for syk til å forklares, men vi kan forsikre dere om at de ikke var noe for uerfarne dessertmager. For å si det sånn, så har vi startet tidlig på USA-oppholdet. Dere som spår at vi kommer til å bli feite, har antageligvis rett. Resten av Oslo oppholdet skal brukes til shopping, kos i sola, bading, kino og etc. Så vi har masse å gjøre.
Vi skal snart legge ut litt mer info om hvor vi skal, så det er bare å være tålmodige. Håper dere likte det vi har skrevet så langt og at dere vil følge denne bloggen.
Vi snakkes – Martin og Børge ;¤
